Klassisismen og Opplysningstiden

Klassisismen og Opplysningstiden er noen av de mest sentrale tidsperiodene i vår tid. Disse to tidsperiodene har begge vært med på å forme Vesten til det den er i dag; med demokratiske styresett og frie tanker, har den formet oss fra å være underståtter til selvtenkende og handlingskraftige individer.

I Klassisismen er troen på fornuften veldig sentralt. Vi kan si at denne utviklingen ble dyttet fram på grunn av at handelsfolk fikk en mer viktig stilling i et samfunn. Kapitalistene var meget viktige for at de eneveldige herskerne kunne erobre nytt land og tilegne seg mer makt. Men ikke før hadde kapitalistene nærmest overtatt makten indirekte, så kommer filosofene med utsagn om at det menneskelige individet måtte få tenke selv, gjøre opp sine egne meninger og velge hva man selv vil tro på. Dette gjorde kirken og herskerne forbannet. De hadde jo lenge påvirket befolkningen og rettet dem i en retning som sier at Guds ord er lov; derfor er kirkens og kongens ord lov. Dette skulle vise seg å endre raskt. For nå skulle befolkningen styre landet mye mer enn de noen gang hadde gjort. Sekulariseringen av samfunnet den gangen, var i full gang.

La oss se på en mann som var veldig viktig for denne perioden:
Voltaire (François-Marie Arouet)

Hadde det ikke vært for at familien hans var velstående mennesker, så hadde ikke denne mannen sett dagens lys som filosof; heller ikke som en av klassisismens og opplysningstidens største personligheter.
Voltaire jobbet ivrig i sin tid med å spre ord om menneskerettigheter og spre kunnskap om religionsfrihet og frihandel. Han ble sendt i eksil hele to ganger fra Paris; fordi han skrev ting om Kongen som han ikke likte. Han skrev også veldig mange sekulariserende tekster som gjorde at han fikk mange fiender i kirken.


Klassisismen var i stor grad påvirket av antikken på det litterære området. Ved hjelp av Aristoteles, fant de fram til regler for hvordan de litterære tekstene skulle skrives. Og på grunn av at akkurat borgerskapet ble opprettet i Klassisismen, så ble sjangeren "Roman" opprettet. Folk hadde bedre råd til å kjøpe bøker, og bedre tid til å lese bøker. Derfor ble romaner en viktig underholdning for borgerskapet.


Ludvig Holberg var en artige type, han var, og er fremdeles en av Danmark-Norges viktigste forfattere. Han skrev en hel masse satirer som parodierte mennesket på denne tiden. Han skrev også drama. I disse stykkene lo folk så de nærmest gråt tårer, fordi de kunne kjenne seg igjen i dagliglivets mas og fjas.
Artig type..

Ludvig Holberg

Da har jeg gjort mitt. Ha en riktig fin dag. -Othar Linaker-

Nyttåsforsett

Jeg bryr meg egentlig fint lite om nyttårsforsetter, men i år skal jeg faen meg gjøre noe med disiplinen min; for det trengs det faen meg å gjøres noe med; jeg har null disiplin for tiden; jeg er ganske så giddalaus når det kommer til skolearbeid osv, så det går utover meg selv; men uansett så er jeg nødt til å gjøre noe med det; derfor skal jeg ta meg sammen som bare fy og gjøre noe med akkurat dette. Jeg kan jo starte med å ta meg selv i nakken på at jeg MÅ gjøre arbeidet jeg får utdelt, skal møte presis og være bringer av god stemning. Dessuten så er det helt sjukt viktig at jeg engasjerer meg litt mer i å lære om ting jeg faktisk vil lære om på fritida mi; noen ganger gidder jeg ikke selv om jeg har veldig lyst til å lære noe om det. Men hva faen, nå kommer jeg ikke på noe mer å skrive, men wtf; vi skriver litt til uansett. Fadern har alltid vært skoleflink elns, han var i sin tid en vassekte nerd på skolen. Han leste i leksikon og fordypa seg i alt som tenkes kan. Det er imponerende og inspirerende; men selvfølgelig må jo den late og giddesløse personligheten min komme i verden for min verdenserobring. Nå har jeg virkelig ikke snøring på hva jeg skal skrive lengre; derfor så skriver jeg bare en masse vrøvl om at Iran går til krig mot Israel og lignende; hvis vi skal foreta en sammenlikning mellom Iran og Israel sine styrker, er Iran langt overlegent i tallet; men siden Israel har såpass mange allierte; blan

Det jeg ville si om nyttårsforsettet mitt var først og fremst at jeg ønsker å bringe mer disiplin fram i meg selv.

Hvorfor vil du egentlig ha et nyttårsforsett som sier at du skal være mer disiplinert enn du er?

(Det du altså prøver å si er at nyttårsforsettet ditt er at du skal bli mer disiplinert?)

Hva mener du med å si at du ønsker å bli mer disiplinert som et resultat av nyttårsforsettet ditt?

Hvordan har du tenkt til å få til nyttårsforsettet ditt?

Hva tror du resultatet av forbedret disiplin som er et resultat av nyttårsforsettet ditt?

Hvordan har du tenkt til å få til nyttårsforsettet ditt?

Jeg mener at dette spørsmålet er lurt å spørre fordi det kan bidra til å utvide aspektet av det originale spørsmålet.

For å svare på det; så må jeg ta en kamp med mitt indre jeg for å få mer disiplin og få mer respekt for det jeg selv driver med.

Bare slik at du er obs på det: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-elevene-kan-nekte-aa-gjoere-lekser-2545448.html

Check'em. :)

Christofer Colombus

5. Juni 1485: I dag framstilte jeg mine planer om å reise til India via Atlanterhavet for en Portugisisk rett. Retten mente at jeg var helt på villspor og at det ville ta mye lengre enn jeg trodde det ville ta. Jeg ble så forbannet på dem, dem tror at dem kan noe som helst om dette temaet, og de er bare rett for å miste de stakkarslige myntene sine. Men jeg skal nok få dratt. Om det så blir det siste jeg gjør.

1. August 1492: Endelig! Etter så mange år har jeg endelig fått støtte nok og får dratt med meg både båt og mannskap over Atlanteren! Takk gud for at Kong Ferdinand ga klarsignal for denne ekspedisjonen! Brødrene Pinzon har vært behjelpelige med å skaffe skip til meg; og de blir med på turen selv som kapteiner. Jeg har fått tittelen Admiral, og godt er det! Vi drar om 2 dager.

3. August 1492: Utrolig.. Etter så mange år får jeg endelig muligheten til å dra til ukjente farvann. Dette rører meg til tårer og det er rett og slett en begivenhet.  Jeg må dessverre meddele at jeg jukser med loggen for å få mannskapet til å tro at vi har reist kortere enn vi faktisk har.

14. Oktober 1492: Nå har vi funnet en øy (Bahamas.) De innfødte er snille og fredelige. Disse kommer helt sikkert til å fungere bra som slaver for kongen og dronningen. De kan enten holdes i fangenskap her på øya for å gjøre tjenester, eller de kan bringes hjem til Castilla for å arbeide der.

Ja til økt innvandring!

Ja til økt innvandring

Teksten er skrevet av Inge Tvedten den 26.09.11 og publisert på Aftenposten.no.

Det som er helt tydelig og som kommer godt frem i denne teksten, er at forfatteren gir klarsignal for at innvandringen i Norge kan øke. Det virker som om forfatteren vil få innvandring til å fremstå som noe positivt, og det er både bra og hyggelig å høre. Budskapet skal som kjent fram til mottakeren i en sakprosa-tekst, og det klarer forfatteren rimelig bra. Her følges det en rød tråd hele veien som man lett kan finne fram til. Muligens så er teksten skrevet på bakgrunn av det som skjedde i sommer. Det er ikke tvil om at de aller fleste trodde at det var en innvandrer/utlending som hadde bombet regjeringskvartalet og drev med skyting på Utøya. Til slutt viste det seg å være en vassekte nordmann fra vestkanten i Oslo. Så feil kan man ta. Forfatteren legger veldig vekt på å være informativ og ekspressiv.

For å avrunde det, så synes jeg at Inge Tvedten får fram et godt budskap som ikke er så vanskelig å forstå; faktisk så burde de aller fleste forstå det som han skriver. Det er så absolutt viktig at vi ikke gjør begrepet multikultur vanskeligere enn det allerede er; faktum er at det ikke er komplisert i det hele tatt.

Ja til et mangfoldig Norge! – Bedre kunne jeg ikke ha sagt det selv.

Sakprosa

1: Det er mellom leseren og skriveren, og at det er rettet mot det Norske folk.

2: Hovedsynet og budskapet er at Norge er truet av en økende mengde med islendinger.

3: På en humoristisk og overdrevet måte.

4: Det er jo egentlig ikke en så veldig effektiv måte å overbevise folk på. Det overdrives jo til tusen med usanne fakta og usannsynlige tall fra en annen verden. Hvis man skulle tatt denne teksten seriøst, så hadde man sagt at den var rasistisk motivert. For det er den. Man skal være litt forsiktig med hva man skriver om ting som kan virke rasistisk ment, selv om det er humoristisk ment. Det er mange personer som er ganske så hårsåre når det kommer til sånne ting; så det må man være VELDIG obs på.

Sosiale Medier

Sosiale medier er meget mye brukt i dagens samfunn. Det brukes til å holde seg selv oppdatert, oppdatere andre, skrive om ting man har opplevd og ting man ønsker og oppleve og så videre. Det finnes liksom ikke noen grenser for hva du kan skrive på sosiale medier. Det er et hav av informasjon og kunnskap som venter på en i sosiale medier. Og ikke minst så er det sosialt å være en del av diverse sosiale medier. Som f.eks. Facebook, Twitter, Myspace, Dart, osv. Jeg er selv ganske så opptatt av å være på Facebook og diverse forum der man kan diskutere hva man er interessert i og diverse andre ting som man kunne finne på å tenke på. Dessuten er det ikke måte på hvordan det i det hele tatt er mulig å LEVE uten sosiale medier. Særlig for oss som er av 94-kullet. For det var da det virkelig ble alvor med internett. Da gikk folk for fullt inn for å bruke internett, og vi kunne ikke tenke oss en hverdag uten internett. Vi er vant til at informasjonen ligger et par tastetrykk unna til en hver tid.

Det jeg egentlig vil si er at Sosiale medier er blitt en viktig del av hverdagen til mange ungdommer og voksne likeså.

På den ene siden så er det jo veldig praktisk å ha muligheten til lett å ta kontakt med andre mennesker.

På den andre siden så kan det føre til isolasjon i hjemmet – man går ikke ut for å møte folk, man blir bare sittende hjemme.

På den tredje siden, så er det jo både praktisk og upraktisk at man har sosiale medier.

For å oppsummere det hele, så må jeg si at det kan virke som en umulig forestilling det å IKKE ha sosiale medier og internett nå til dags; og det er faktisk utenkelig. Helt utenkelig.

Ting jeg liker

Nå skal jeg nevne noen ting jeg liker med det norske samfunnet.

Det multikulturelle aspektet!
Arbeiderpartiet (Nei, egentlig ikke. Jeg liker ikke Ap i det hele tatt!)
Friheten
Religionfriheten
Gratis utdanning
God mat
Rettssystemet
Politiet (Selv om dem bruker store ressurser på å ta småmygg.)
At vi har et toll- og importsystem som er så utrolig forferdelig unødvendig at det skulle egentlig ikke være lov!
Det faktum at jeg er fritatt fra Nynorsk.
Ytringsfriheten.

Det er en god del ting jeg liker ved det Norske samfunnet, og en hel del jeg IKKE liker, som jeg godt kunne tenke meg å endre på.

Om jeg skulle liste opp alle tingene og skrevet om alle, så kunne jeg ha skrevet en masteroppgave som resultat.