Christofer Colombus

5. Juni 1485: I dag framstilte jeg mine planer om å reise til India via Atlanterhavet for en Portugisisk rett. Retten mente at jeg var helt på villspor og at det ville ta mye lengre enn jeg trodde det ville ta. Jeg ble så forbannet på dem, dem tror at dem kan noe som helst om dette temaet, og de er bare rett for å miste de stakkarslige myntene sine. Men jeg skal nok få dratt. Om det så blir det siste jeg gjør.

1. August 1492: Endelig! Etter så mange år har jeg endelig fått støtte nok og får dratt med meg både båt og mannskap over Atlanteren! Takk gud for at Kong Ferdinand ga klarsignal for denne ekspedisjonen! Brødrene Pinzon har vært behjelpelige med å skaffe skip til meg; og de blir med på turen selv som kapteiner. Jeg har fått tittelen Admiral, og godt er det! Vi drar om 2 dager.

3. August 1492: Utrolig.. Etter så mange år får jeg endelig muligheten til å dra til ukjente farvann. Dette rører meg til tårer og det er rett og slett en begivenhet.  Jeg må dessverre meddele at jeg jukser med loggen for å få mannskapet til å tro at vi har reist kortere enn vi faktisk har.

14. Oktober 1492: Nå har vi funnet en øy (Bahamas.) De innfødte er snille og fredelige. Disse kommer helt sikkert til å fungere bra som slaver for kongen og dronningen. De kan enten holdes i fangenskap her på øya for å gjøre tjenester, eller de kan bringes hjem til Castilla for å arbeide der.

Ja til økt innvandring!

Ja til økt innvandring

Teksten er skrevet av Inge Tvedten den 26.09.11 og publisert på Aftenposten.no.

Det som er helt tydelig og som kommer godt frem i denne teksten, er at forfatteren gir klarsignal for at innvandringen i Norge kan øke. Det virker som om forfatteren vil få innvandring til å fremstå som noe positivt, og det er både bra og hyggelig å høre. Budskapet skal som kjent fram til mottakeren i en sakprosa-tekst, og det klarer forfatteren rimelig bra. Her følges det en rød tråd hele veien som man lett kan finne fram til. Muligens så er teksten skrevet på bakgrunn av det som skjedde i sommer. Det er ikke tvil om at de aller fleste trodde at det var en innvandrer/utlending som hadde bombet regjeringskvartalet og drev med skyting på Utøya. Til slutt viste det seg å være en vassekte nordmann fra vestkanten i Oslo. Så feil kan man ta. Forfatteren legger veldig vekt på å være informativ og ekspressiv.

For å avrunde det, så synes jeg at Inge Tvedten får fram et godt budskap som ikke er så vanskelig å forstå; faktisk så burde de aller fleste forstå det som han skriver. Det er så absolutt viktig at vi ikke gjør begrepet multikultur vanskeligere enn det allerede er; faktum er at det ikke er komplisert i det hele tatt.

Ja til et mangfoldig Norge! – Bedre kunne jeg ikke ha sagt det selv.

Sakprosa

1: Det er mellom leseren og skriveren, og at det er rettet mot det Norske folk.

2: Hovedsynet og budskapet er at Norge er truet av en økende mengde med islendinger.

3: På en humoristisk og overdrevet måte.

4: Det er jo egentlig ikke en så veldig effektiv måte å overbevise folk på. Det overdrives jo til tusen med usanne fakta og usannsynlige tall fra en annen verden. Hvis man skulle tatt denne teksten seriøst, så hadde man sagt at den var rasistisk motivert. For det er den. Man skal være litt forsiktig med hva man skriver om ting som kan virke rasistisk ment, selv om det er humoristisk ment. Det er mange personer som er ganske så hårsåre når det kommer til sånne ting; så det må man være VELDIG obs på.

Sosiale Medier

Sosiale medier er meget mye brukt i dagens samfunn. Det brukes til å holde seg selv oppdatert, oppdatere andre, skrive om ting man har opplevd og ting man ønsker og oppleve og så videre. Det finnes liksom ikke noen grenser for hva du kan skrive på sosiale medier. Det er et hav av informasjon og kunnskap som venter på en i sosiale medier. Og ikke minst så er det sosialt å være en del av diverse sosiale medier. Som f.eks. Facebook, Twitter, Myspace, Dart, osv. Jeg er selv ganske så opptatt av å være på Facebook og diverse forum der man kan diskutere hva man er interessert i og diverse andre ting som man kunne finne på å tenke på. Dessuten er det ikke måte på hvordan det i det hele tatt er mulig å LEVE uten sosiale medier. Særlig for oss som er av 94-kullet. For det var da det virkelig ble alvor med internett. Da gikk folk for fullt inn for å bruke internett, og vi kunne ikke tenke oss en hverdag uten internett. Vi er vant til at informasjonen ligger et par tastetrykk unna til en hver tid.

Det jeg egentlig vil si er at Sosiale medier er blitt en viktig del av hverdagen til mange ungdommer og voksne likeså.

På den ene siden så er det jo veldig praktisk å ha muligheten til lett å ta kontakt med andre mennesker.

På den andre siden så kan det føre til isolasjon i hjemmet – man går ikke ut for å møte folk, man blir bare sittende hjemme.

På den tredje siden, så er det jo både praktisk og upraktisk at man har sosiale medier.

For å oppsummere det hele, så må jeg si at det kan virke som en umulig forestilling det å IKKE ha sosiale medier og internett nå til dags; og det er faktisk utenkelig. Helt utenkelig.

Ting jeg liker

Nå skal jeg nevne noen ting jeg liker med det norske samfunnet.

Det multikulturelle aspektet!
Arbeiderpartiet (Nei, egentlig ikke. Jeg liker ikke Ap i det hele tatt!)
Friheten
Religionfriheten
Gratis utdanning
God mat
Rettssystemet
Politiet (Selv om dem bruker store ressurser på å ta småmygg.)
At vi har et toll- og importsystem som er så utrolig forferdelig unødvendig at det skulle egentlig ikke være lov!
Det faktum at jeg er fritatt fra Nynorsk.
Ytringsfriheten.

Det er en god del ting jeg liker ved det Norske samfunnet, og en hel del jeg IKKE liker, som jeg godt kunne tenke meg å endre på.

Om jeg skulle liste opp alle tingene og skrevet om alle, så kunne jeg ha skrevet en masteroppgave som resultat.

Tur med klassen!

I går var jeg på tur med klassen ute i den skjønne natur. Det var myr og herlighet! Masse insekter også. Vi møtte opp på Lian og vi skulle gå opp til Grønlia. Når vi kom fram etter å ha vært gjennom mang en myr og en masse andre herligheter; satte vi oss ned for å spise. I ti til tjue minutter. Så gikk vi nedover igjen. Halvveis stoppet vi opp for å ta bilde og framføre noen ting vi hadde forebredet mens vi var på Grønlia.

Alt i alt, så var det en helt grei tur. Om ikke helt meningsløs, så fikk man i det minste trimmet litt ved å gå i marka.

Foto:@ Othar Linaker @