Klassisismen og Opplysningstiden

Klassisismen og Opplysningstiden er noen av de mest sentrale tidsperiodene i vår tid. Disse to tidsperiodene har begge vært med på å forme Vesten til det den er i dag; med demokratiske styresett og frie tanker, har den formet oss fra å være underståtter til selvtenkende og handlingskraftige individer.

I Klassisismen er troen på fornuften veldig sentralt. Vi kan si at denne utviklingen ble dyttet fram på grunn av at handelsfolk fikk en mer viktig stilling i et samfunn. Kapitalistene var meget viktige for at de eneveldige herskerne kunne erobre nytt land og tilegne seg mer makt. Men ikke før hadde kapitalistene nærmest overtatt makten indirekte, så kommer filosofene med utsagn om at det menneskelige individet måtte få tenke selv, gjøre opp sine egne meninger og velge hva man selv vil tro på. Dette gjorde kirken og herskerne forbannet. De hadde jo lenge påvirket befolkningen og rettet dem i en retning som sier at Guds ord er lov; derfor er kirkens og kongens ord lov. Dette skulle vise seg å endre raskt. For nå skulle befolkningen styre landet mye mer enn de noen gang hadde gjort. Sekulariseringen av samfunnet den gangen, var i full gang.

La oss se på en mann som var veldig viktig for denne perioden:
Voltaire (François-Marie Arouet)

Hadde det ikke vært for at familien hans var velstående mennesker, så hadde ikke denne mannen sett dagens lys som filosof; heller ikke som en av klassisismens og opplysningstidens største personligheter.
Voltaire jobbet ivrig i sin tid med å spre ord om menneskerettigheter og spre kunnskap om religionsfrihet og frihandel. Han ble sendt i eksil hele to ganger fra Paris; fordi han skrev ting om Kongen som han ikke likte. Han skrev også veldig mange sekulariserende tekster som gjorde at han fikk mange fiender i kirken.


Klassisismen var i stor grad påvirket av antikken på det litterære området. Ved hjelp av Aristoteles, fant de fram til regler for hvordan de litterære tekstene skulle skrives. Og på grunn av at akkurat borgerskapet ble opprettet i Klassisismen, så ble sjangeren "Roman" opprettet. Folk hadde bedre råd til å kjøpe bøker, og bedre tid til å lese bøker. Derfor ble romaner en viktig underholdning for borgerskapet.


Ludvig Holberg var en artige type, han var, og er fremdeles en av Danmark-Norges viktigste forfattere. Han skrev en hel masse satirer som parodierte mennesket på denne tiden. Han skrev også drama. I disse stykkene lo folk så de nærmest gråt tårer, fordi de kunne kjenne seg igjen i dagliglivets mas og fjas.
Artig type..

Ludvig Holberg

Da har jeg gjort mitt. Ha en riktig fin dag. -Othar Linaker-

Nyttåsforsett

Jeg bryr meg egentlig fint lite om nyttårsforsetter, men i år skal jeg faen meg gjøre noe med disiplinen min; for det trengs det faen meg å gjøres noe med; jeg har null disiplin for tiden; jeg er ganske så giddalaus når det kommer til skolearbeid osv, så det går utover meg selv; men uansett så er jeg nødt til å gjøre noe med det; derfor skal jeg ta meg sammen som bare fy og gjøre noe med akkurat dette. Jeg kan jo starte med å ta meg selv i nakken på at jeg MÅ gjøre arbeidet jeg får utdelt, skal møte presis og være bringer av god stemning. Dessuten så er det helt sjukt viktig at jeg engasjerer meg litt mer i å lære om ting jeg faktisk vil lære om på fritida mi; noen ganger gidder jeg ikke selv om jeg har veldig lyst til å lære noe om det. Men hva faen, nå kommer jeg ikke på noe mer å skrive, men wtf; vi skriver litt til uansett. Fadern har alltid vært skoleflink elns, han var i sin tid en vassekte nerd på skolen. Han leste i leksikon og fordypa seg i alt som tenkes kan. Det er imponerende og inspirerende; men selvfølgelig må jo den late og giddesløse personligheten min komme i verden for min verdenserobring. Nå har jeg virkelig ikke snøring på hva jeg skal skrive lengre; derfor så skriver jeg bare en masse vrøvl om at Iran går til krig mot Israel og lignende; hvis vi skal foreta en sammenlikning mellom Iran og Israel sine styrker, er Iran langt overlegent i tallet; men siden Israel har såpass mange allierte; blan

Det jeg ville si om nyttårsforsettet mitt var først og fremst at jeg ønsker å bringe mer disiplin fram i meg selv.

Hvorfor vil du egentlig ha et nyttårsforsett som sier at du skal være mer disiplinert enn du er?

(Det du altså prøver å si er at nyttårsforsettet ditt er at du skal bli mer disiplinert?)

Hva mener du med å si at du ønsker å bli mer disiplinert som et resultat av nyttårsforsettet ditt?

Hvordan har du tenkt til å få til nyttårsforsettet ditt?

Hva tror du resultatet av forbedret disiplin som er et resultat av nyttårsforsettet ditt?

Hvordan har du tenkt til å få til nyttårsforsettet ditt?

Jeg mener at dette spørsmålet er lurt å spørre fordi det kan bidra til å utvide aspektet av det originale spørsmålet.

For å svare på det; så må jeg ta en kamp med mitt indre jeg for å få mer disiplin og få mer respekt for det jeg selv driver med.

Bare slik at du er obs på det: http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/-elevene-kan-nekte-aa-gjoere-lekser-2545448.html

Check'em. :)